Introduksjon:
Bygger Norges første storskala havvindprosjekt

Ventyr-konsortiet er stolte av å være utvikleren av Sørlige Nordsjø II (SNII), Norges første storskala havvindprosjekt. Når prosjektet er i drift, vil det produsere nok fornybar energi til å forsyne en halv million norske husstander med strøm årlig.

Strøm fra havvindparken skal transporteres over 200 kilometer via en sjøkabel til fastlandet, hvor den skal forsyne norske forbrukere og industrien med store mengder fornybar energi.

Fra ilandføringspunktet vil strømmen gå videre til en transformatorstasjon i Kvinesdal, der den kobles til det norske sentralnettet. Regjeringen besluttet å knytte SNII-prosjektet til Kvinesdal basert på en helhetlig vurdering.

På denne nettsiden finner du informasjon om de alternative kabeltraseene for ilandføring, bakgrunnen for hvorfor enkelte alternativer er utelukket basert på en utvidet mulighetsstudie, samt prosessen frem mot søknadsfristen for konsesjon om nettilknytning til NVE, som er satt til utgangen av 2026.

Det er mye som skal på plass for å bygge Norges neste store industri, havvind, fra bunnen av. Havvind er krevende pionerarbeid. For å få til dette kreves fleksibilitet og støtte fra myndigheter, industri, fagforeninger – og ikke minst lokalsamfunn, som denne nettsiden er rettet mot.

Det er viktig for oss i Ventyr:

  • at berørte parter holdes godt informert om prosjektet, status, videre prosess og hvordan dere kan komme med deres synspunkter og innspill.
  • med en god og åpen dialog fra starten av prosjektet. Vi ønsker å jobbe for å finne gode løsninger sammen med berørte parter. Dette er avgjørende for at vi skal lykkes med prosjektet.

Vi er fortsatt tidlig i prosessen, som betyr at vi ikke har alle svarene enda. Det betyr også at det er lite som er besluttet. Vi ber om forståelse for dette. Etter hvert som vi samler inn mer informasjon og jobber videre med prosjektet, vil vi kunne gi flere og mer konkrete svar.

Vi vil aktivt hente inn kunnskap og lytte til deres innspill, noe som vil gjøre oss bedre rustet til å besvare spørsmål etter hvert som vi jobber videre med prosjektet.

Vi i Ventyr har erfaring fra prosjekter som har flere likhetstrekk med SNII. Vi har levert på det vi har lovet og hatt gode prosesser underveis. Det er vi trygge på at vi også skal få til denne gangen.

Kontaktinformasjon

For å få til et godt prosjekt er det viktig med innspill fra grunneiere og andre berørte parter. Derfor vil Ventyr gå i tidlig og direkte dialog med alle berørte grunneiere og rettighetshavere.

Vi oppfordrer deg også til å sende tilbakemeldinger og spørsmål til: ku.ventyr@parkwind.eu.

Dersom du ønsker å snakke med noen direkte, er du velkommen til å ta kontakt med følgende:

Om Ventyr og Sørlige Nordsjø II

Hvem er Ventyr?

Ventyr er utvikleren av Norges første storskala havvindprosjekt, Sørlige Nordsjø II. Ventyr er et konsortium som eies i fellesskap av Parkwind, en del av det globale fornybarselskapet JERA Nex, og Ingka Investments, investeringsdelen til Ingka Group. Parkwind har omfattende kunnskap og kompetanse innen utvikling, finansiering, bygging og drift av havvindparker i det europeiske markedet. Ingka Investments er en betydelig investor innen fornybar energi.

Hva er Sørlige Nordsjø II (SNII)-prosjektet?

Sørlige Nordsjø II (SNII) er Norges første storskala havvindpark, tildelt gjennom en konkurranse våren 2024. Når parken settes i drift, vil den bestå av 80–100 vindturbiner med en samlet kapasitet på 1 500 MW – nok til å forsyne en halv million norske husstander med strøm hvert år. Strøm fra havvindparken skal transporteres over 200 kilometer via en sjøkabel til fastlandet. Med så store avstander, vil det ikke være mulig å se havvindparken fra land eller kystnære strøk. Ilandføringen skjer i Farsund, og derfra går strømmen videre til en transformatorstasjon i Kvinesdal, hvor den kobles til det norske sentralnettet.

(Click on image to download)

Hva er havvind?

Havvind er strøm produsert av vindturbiner plassert i havet. Turbinene fanger energien i vinden og omdanner den til ren, fornybar energi. Strømmen sendes først til en omformerstasjon til havs, og deretter til land via en sjøkabel. På land går den gjennom en omformerstasjon før den kobles til det norske strømnettet. Havvind gir mer stabil og effektiv kraftproduksjon enn landbasert vindkraft, fordi vinden til havs er både sterkere og jevnere. Den tar heller ikke opp landareal, og på havet kan man bruke større og mer effektive turbiner.

Hva er formålet med SNII-prosjektet?

Ifølge myndighetene vil Norge trenge betydelig mer fornybar energi de neste årene for å kutte klimagassutslipp, legge til rette for nye grønne næringer og sikre stabile strømpriser. SNII vil bli den viktigste enkeltbidragsyteren til ny kraftproduksjon i Norge det neste tiåret. Det vil komme både norske husholdninger og industrien til gode – samtidig som vi bygger grunnlaget for en egen havvindindustri.

Hvorfor skal Ventyr bygge ut SNII?

Konkurransen om å bygge ut Sørlige Nordsjø II startet i mars 2023 og ble avgjort gjennom en prisauksjon i mars 2024, der Ventyr gikk av med seieren. For å kvalifisere seg, måtte deltakerne oppfylle krav til økonomisk soliditet, bærekraft og erfaring med industriutvikling. Ventyr har fått enerett til å produsere fornybar energi i SNII-området i en avgrenset periode. Ventyr har også ansvaret for å gjennomføre nødvendige miljøundersøkelser og søke konsesjon.

Hva er den ideelle vindhastigheten, og hva er den forventede kapasitetsfaktoren for vindparken?

Sørlige Nordsjø II har svært gode vindforhold – blant de beste i Europa. Kapasitetsfaktoren er forventet å være rundt 55 prosent, som er en høy utnyttelse. Det betyr at vindparken i gjennomsnitt vil produsere 55 prosent av den strømmen den kunne ha levert dersom alle turbinene hadde gått på full effekt (for eksempel 15 MW) hele året. Foreløpige undersøkelser tilsier at vindhastigheten for SN II også er god. For havvind er den ideelle hastigheten mellom 12 og 25 meter per sekund.

Hvordan er konsesjonsprosessen?

Konsesjonsprosessen er omfattende og demokratisk, med mange muligheter for berørte parter til å komme med innspill. Derfor er det viktig med god kjennskap til denne prosessen.

29. mai 2024 sendte Ventyr melding med forslag til konsekvensutredningsprogram til NVE. Etter innleveringen avholdt NVE en offentlig høring fra juni til september 2024. NVE godkjente konsekvensutredningsprogrammet i oktober samme år. Ventyr planlegger å sende inn konsesjonssøknaden for Sørlige Nordsjø II i 2026. Ventyr må også utarbeide en detaljplan. Konsesjonssøknaden og detaljplanen er gjenstand for offentlige høringsrunder som gir berørte parter og interessenter mulighet til å komme med innspill. Ventyr planlegger å sette vindturbinene i drift innen 2031.

Begrepesforklaring:

  • Melding er en tidlig varsling fra utbygger til myndighetene om planene for et havvindprosjekt, som gir en overordnet beskrivelse av prosjektets omfang, plassering og potensielle miljøkonsekvenser.
  • Offentlig høring er en offentlig prosess der alle berørte parter, inkludert grunneiere og rettighetshavere, får anledning til å gi innspill og kommentarer til prosjektplanene før endelig konsesjon gis.
  • NVEs utredningsprogram en oversikt over hvilke miljø- og konsekvensutredninger utbygger må gjennomføre for å vurdere prosjektets påvirkning på natur, miljø og samfunn før en endelig konsesjonsbeslutning tas.
  • Detaljplan er en omfattende plan som spesifiserer den endelige utformingen, tekniske løsninger og gjennomføringen av vindkraftprosjektet, og må godkjennes av myndighetene før byggestart kan finne sted.

Hvordan og når kan jeg som grunneier gi tilbakemelding?

Ventyr ønsker en god dialog med grunneiere for å få kunnskap og samarbeide om å finne de beste løsningene:

  • Vi vil ta direkte kontakt med alle som blir berørt. Da kan du gi innspill til trasévalg og plassering.
  • Du kan når som helst sende spørsmål eller tilbakemeldinger til oss på e-post: KU.ventyr@parkwind.eu.
  • Dersom du ønsker å snakke med noen direkte, er du velkommen til å ta kontakt med oss på telefon (Se avsnittet: «Kontaktinformasjon»).
  • I tillegg vil det være offentlig høring når konsesjonssøknaden og detaljplanen legges ut av NVE. Da kan alle berørte parter gi formelle innspill (Se spørsmål om når du kan levere høringsinnspill under spørsmålet: «Hvordan er konsesjonsprosessen?»).
  • Vi vil i tillegg fortsette å arrangere informasjonsmøter i Farsund.

Alternative ilandføringspunkter og traséer på land

Hvilke alternativer vurderes for ilandføring og trase på land?

Regjeringen besluttet å knytte SNII-prosjektet til det norske sentralnettet i Kvinesdal i Agder etter en helhetlig vurdering.

I mai 2024 presenterte Ventyr ni alternative ilandføringspunkter og kabeltraseer til transformatorstasjonen i Kvinesdal. De opprinnelige rutene (alternativ A-I) er vist i kartet nedenfor.

I oktober 2024 ba Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) om at Ventyr skulle utrede alle disse alternativene fra meldingsdokumentet, med unntak av alternativ A og C. De ba Ventyr vurdere tekniske, økonomiske, operasjonelle, miljømessige eller andre ulemper av de øvrige alternativene. I tillegg ba NVE Ventyr vurdere to tilleggsalternativer, «D – Sigersvoll» og Hausvik Industriområde.

Med utgangspunkt i disse kriteriene gjennomførte Ventyr en utvidet mulighetsstudie og vurdert konsekvensene av hver enkelt trase – til havs, i kystnære områder og på land.

Basert på denne mulighetsstudien besluttet Ventyr å gå videre med grundigere undersøkelser av alternativene, D, E og F.

De øvrige alternativene (A, B, C, D – Sigersvoll, G, H, I og Hausvik Industriområde) ble utelukket på bakgrunn av tekniske, økonomiske, operasjonelle og/eller miljømessige forhold. Mer utfyllende informasjon om disse alternativene og hvorfor de ble forkastet, finner på denne siden.

Siden det opprinnelige varselet ble publisert, har traseene D, E og F blitt justert basert på bakgrunn av ny informasjon om terreng, bebyggelse og andre lokale forhold. Endringene omfatter blant annet mindre tilpasninger i plasseringen av ilandføringspunkter, omformerstasjonen og luftlinjer, med mål om å bedre gjennomførbarheten og redusere negative konsekvenser for miljø og lokalsamfunn.

Ventyr skal nå gjennomføre grundige tekniske, miljømessige og samfunnsmessige undersøkelser av de tre prioriterte traseene. Etter hvert som det hentes inn mer informasjon, kan den endelige traseen bli en justert versjon av dagens alternativer.

I dette arbeidet er det viktig med innspill fra grunneiere og andre berørte parter, som oppfordres til å sende tilbakemeldinger og spørsmål til ku.ventyr@parkwind.eu.

Hvilke kriterier legges til grunn ved valg av trasé?

Flere faktorer vil være viktige i valg av alternativ. Disse samsvarer med kravene fra NVE i konsesjonsprosessen, og inkluderer:

  • Innspill fra myndigheter, grunneiere og andre interessenter.
  • Miljøhensyn.
  • Konsekvenser for lokalsamfunn og berørte parter.
  • Teknisk gjennomførbarhet og mulighet for utbygging.
  • Kostnader knyttet til valgt løsning.
  • Tid og fremdrift.

Hva er utfordringene med alternativ A?

Alternativ A ble valgt bort med bakgrunn i anbefalingen fra NVE, fra mulighetsstudie utført av Norconsult for Ventyr og fra tekniske vurdering utført av Ventyr selv. NVE frarådet dette alternativet på grunn av trangt farvann i fjorden, som gjør det vanskelig og risikabelt for store installasjonsfartøy å manøvrere trygt. I tillegg ville kabelen fra SNII ligge for tett inntil eksisterende kraftkabler, noe som kan true forsyningssikkerheten i området.

Mulighetsstudien viser også risiko for steinras fra de bratte fjordsidene.

En egen vurdering bekreftet at det er utfordrende å legge en eksportkabel i Fedafjorden. Havbunnen er ujevn og dekket av steinblokker og skredrester, noe som gjør det vanskelig å finne en sikker trasé. Fjorden er også for smal til å oppfylle anbefalt avstand til de eksisterende kablene (NordLink og NorNed) og det er ikke tilstrekkelig plass til å gjennomføre framtidige reparasjoner med store installasjonsfartøy.

Derfor, og i tråd med NVEs anbefaling, er alternativ A valgt bort.

Hva er utfordringene med alternativ B?

Alternativ B var først planlagt med en luftlinje av typen høyspent likestrøms (HVDC) luftlinje til Kvinesdal transformatorstasjon. Dette ble skrinlagt etter at en ekspert frarådet bruk av en likestrøms (DC) luftlinje på grunn av risiko for driftsproblemer. I stedet ble det vurdert en løsning med en omformerstasjon nær ilandføringspunktet og en høyspent vekselstrøms (HVAC) luftlinje videre til Kvinesdal. Også denne løsningen ble vurdert som lite gjennomførbar, på grunn av tekniske utfordringer og arealbegrensninger.

En vesentlig utfordring er at den planlagte sjøkabelen må gå gjennom Strandsfjorden, der et oppdrettsanlegg med ankringssystem som utgjør et hinder for både installasjon og vedlikehold. Dette gjør det vanskelig å legge og vedlikeholde kabelen. Hvis kabelen skal unngå anlegget, må den gå i skrått terreng under vann, som byr på nye utfordringer. På land mangler området nær ilandføringspunktet tilstrekkelig plass til en omformerstasjon uten å påvirke landbruk, boliger eller verneverdig natur. Bygging i det nærliggende kuperte terrenget vil kreve omfattende sprengning og nye veier, som øker kostnadene og miljøpåvirkningen.

Andre utfordringer er dårlig fremkommelighet for transport av stort utstyr, liten plass mellom eksisterende høyspentledninger langs traseen til Kvinesdal, og tekniske utfordringer med å koble seg til 420 kV-delen av transformatorstasjonen i Kvinesdal. Til sammen reduserer disse problemene gjennomførbarheten av alternativ B betydelig.

Andre utfordringer inkluderer vanskelig adkomst for transport av utstyr, begrenset plass mellom eksisterende høyspentlinjer langs traseen til Kvinesdal og tekniske vansker med tilkobling til 420 kV-delen av transformatorstasjonen. På grunn av disse utfordringene vurderes alternativ B som lite egnet.

Hva er utfordringene med alternativ C?

Alternativ C er vurdert som lite gjennomførbart på grunn av flere tekniske og praktiske utfordringer. Som i alternativ A må kabelen legges inn Fedafjorden, som er smal og bratt. Dette gjør både installasjon og fremtidig reparasjon utfordrende. I tillegg byr traseen inn til Vollesfjord på utfordringer i form av plassmangel og fare for steinras.

På land nær ilandføringspunktet er terrenget bratt og ujevnt, med lite plass til å bygge en omformerstasjon. Store jordarbeider og sprengning vil være nødvendig. Adkomstveien er ikke egnet for transport av tungt utstyr og må oppgraderes betydelig. I tillegg vil tilkobling til 420 kV-delen av Kvinesdal transformatorstasjon trolig forutsette en underjordisk kabeltunnel som er teknisk krevende å bygge. På grunn av disse utfordringene vurderes alternativ C som lite gjennomførbart.

Hva er utfordringene med det justerte alternativet D, ved Sigersvoll?

Alternativ D var opprinnelig planlagt med en høyspent likestrøms (HVDC) luftlinje  til Kvinesdal transformatorstasjon. Etter diskusjoner med HVDC-leverandører og Statnett ble det fastslått at likestrøm luftledninger ikke er pålitelige på grunn av deres følsomhet for lynnedslag. I stedet ble det vurdert et justert alternativ, å plassere en omformerstasjon nær ilandføringspunktet og bruke en høyspent vekselstrøms (HVAC) luftlinje til Kvinesdal. Mulighetsstudien viste imidlertid at også denne løsningen har betydelige tekniske utfordringer.

Den største utfordringen med dette alternativet er grunt vann i Indre Pollen, som gir dårlige forhold for kjøling av sjøkabelen. Dette krever spesielle tilpasninger, noe som øker både kompleksitet og kostnader. De grunne dybdene gjør også området er vanskelig tilgjengelig for installasjonsfartøy. Derfor må en større del av kabelen flytes inn i kanalen med hjelp av flyteelementer, før den senkes ned på sjøbunnen. Uten en standard installasjon fra fartøy, øker risikoen ved installasjon og gjør kabelen mer utsatt for skader over tid.

En annen utfordring er at det mangler et egnet sted for en omformerstasjon. De mulige plasseringene ligger enten for nær boliger, krever store naturinngrep, eller befinner seg i krevende terreng som gjør bygging vanskelig.

Selv om ingen enkeltfaktor isolert gjør alternativ D ved Sigersvoll umulig, gjør kombinasjonen av grunt vann, vanskelig sjøadkomst og mangel på egnet plass til en omformerstasjon at Ventyr ikke vil gå videre med dette alternativet. En alternativ rute, som er en variant av D ved Elle, er identifisert og vurderes separat. Denne kan ha færre tekniske og miljømessige utfordringer.

Hva er utfordringene med alternativ G?

Alternativ G anses som mindre gjennomførbart på grunn av flere forhold, særlig utfordringer knyttet til traséen for sjøkabelen. Det beste innføringspunktet i bukta er allerede opptatt av Valhall-kabelen, så den nye kabelen må legges i en mindre gunstig trase. Dette, kombinert med grunt vann og mange små øyer i bukta, gjør installasjonen komplisert og risikofylt.

På land er tilkoblingen mellom omformerstasjonen og Kvinesdal transformatorstasjon en annen utfordring. Det er begrenset plass til en ny luftledning på grunn av nærliggende boligområder og infrastruktur. En nedgravd kabel er vurdert for å unngå tettbebyggelse, men dette er svært utfordrende for en 420 kV kabel – både med tanke på kostnader, driftssikkerhet og teknisk gjennomførbarhet. Et alternativ med å erstatte den eksisterende luftledningen vil medføre risiko for strømforsyningen til selskapet ALCOA, og er lite sannsynlig blir akseptert av Statnett.

Det har også vært utfordrende å finne et egnet sted for omformerstasjonen. Området inneholder mange kjente kulturminner, og det er stor sannsynlighet for å avdekke flere. Ett av få aktuelle tomter er et skogsområde som i dag skjermer nærliggende boliger og offentlige rom. Fjerning av dette vil påvirke nærmiljøet negativt.

Hva er utfordringene med alternativ H og I?

Alternativene H og I ble vurdert samlet på grunn av deres felles beliggenhet og utfordringer. Den største utfordringen er sjøbunnen nær land, som er grunn, steinete og ujevn – noe som gjør trygg kabellegging nærmest umulig. Smale sund, skjær og holmer øker risikoen ytterligere.

I tillegg ble mulige plasseringer for omformerstasjonen vurdert som uegnet: Nøtlandstjønna er allerede regulert til boligformål, Storåsen kommer i konflikt med det eksisterende strømnettet og Sævik krever en lang og teknisk krevende jordkabel.

En luftlinjetrasé ville krevd flere lange kryssinger av fjorder, og enkelte deler ble utelukket på grunn av plassmangel i området ved Åpta.

Hva er utfordringene med alternativ Hausvik Industriområde?

Alternativet ved Hausvik industriområde har flere tekniske utfordringer. Luftlinjen til Kvinesdal blir nesten dobbelt så lang som i de andre alternativene, noe som øker kostnadene og gjør kabelen svært synlig i landskapet. Løsningen krever også en undersjøisk kryssing av Rosfjorden, som er både dyr og krevende for en 420 kV høytspent vekselstrømskabel (HVAC). I tillegg omfatter traseen flere lange fjordkryssinger, tilsvarende som for alternativene H og I. Dette gjør løsningen mer kompleks, dyrere og med større samlet miljøpåvirkning.

Når blir endelig valg av trasé tatt?

I 2026 skal Ventyr sende sin konsesjonssøknad til NVE. Søknaden vil inkludere resultatene fra konsekvensutredningen og trasévurderingen. Kort tid etter at søknaden er sendt inn, vil NVE gjennomføre en offentlig høringsrunde. Basert på innspillene fra høringen vil NVE ta den endelige beslutningen om valg av trasé.

Vil strømnettet på land bestå av luftlinjer eller jordkabler?

Strømnettet på land vil i hovedsak bestå av luftlinjer. Der dette ikke er mulig, vil kablene graves ned. Årsaken er at jordkabler medfører større naturinngrep, og at både installasjon og vedlikehold er mer krevende sammenlignet med luftlinjer.

Hvor skal omformerstasjonen ligge – ved kysten eller lenger inn i landet?

Plasseringen av omformerstasjonen avhenger av hvilket alternativ som velges. For alternativ D (se nedenfor) vil den delen av omformerstasjonen som ligger nærmest fjorden, være omtrent 1 kilometer fra strandlinjen i luftlinje. For alternativene E og F (som deler samme plassering, se nedenfor), vil nærmeste punkt på stasjonen ligge omtrent 2 kilometer fra sjøen.

Hvem har ansvar for vedlikehold av infrastrukturen etter utbygging?

Ventyr, som operatør av SN II, vil ha ansvar for vedlikehold av infrastrukturen.

Det pågår også andre infrastrukturprosjekter i området (for eksempel Poseidon-prosjektet fra AkerBP). Samarbeider dere med utviklerne av disse prosjektene?

Ventyr er godt kjent med andre pågående infrastrukturprosjekter i området og vil samarbeide med disse så langt det lar seg gjøre, samt koordinere relevante aktiviteter.

Hvor høye blir mastene på land, og hva er spenningsnivået på luftlinjene og kablene?

Prosjektet er fortsatt i en tidlig fase, og det er ennå ikke gjort detaljerte vurderinger av mastenes plassering eller trasévalg. Derfor er det foreløpig ikke bestemt hvor høye de enkelte mastene blir. Høyden vil avhenge av flere faktorer, blant annet terrengets topografi og krav til sikker avstand mellom strømførende ledere og bakken. Mastene vil tilpasses det enkelte området, men innenfor tekniske rammer vil vi forsøke å gjøre mastene så lave som mulig.

Spenningsnivået vil være 420 kV, som er bestemt av tilkoblingspunktet i Kvinesdal. For dette spenningsnivået vil høyden på mastene typisk variere mellom 20 og 35 meter. Det er flere tilsvarende master i Farsund/Kvinesdal regionen, eksempelvis for nettanleggene Kvinesdal – Kristiansand og Ertsmyra – Kvinesdal.

Hvor stor avstand er det mellom mastene og bygninger?

I de ulike trasealternativene som Ventyr vurderer, er det lagt til grunn en sikkerhetsavstand (buffer) på 100 meter mellom kraftlinjen (inkludert mastene) og bygninger. Dette er i tråd med gjeldende retningslinjer for bygging av kraftlinjer.

Der det ikke er mulig å holde denne avstanden, må minimumsavstanden som følger av tekniske krav benyttes.

De foreslåtte traseene kan fortsatt justeres basert på terrengforhold, innspill fra berørte parter og andre faktorer som påvirker plassering av master og linjeføring. Alle traseene har rom for tilpasninger før endelig trasé fastsettes.

Kan eksisterende master forsterkes eller oppgraderes?

Nei, det er dessverre ikke mulig. Den store mengden kraft som SNII skal levere inn I strømnettet  er mer enn det dagens infrastruktur kan håndtere. Dette gjelder også dersom det eksisterende nettet oppgraderes.

Hvorfor planlegger dere å bygge 420 kV luftlinjer og kabler? Er dette riktig spenningsnivå for 1,5 GW produksjonskapasitet?

Kabelen som føres i land fra havvindparken er en 320 kV likestrømskabel (DC), dimensjonert for å overføre 1,5 GW produksjon. Fra omformerstasjonen på land og videre til Kvinesdal transformatorstasjon vil det benyttes en 420 kV luftledning. Også denne vil være dimensjonert for å overføre strømmen fra SNII.

Det er ikke nødvendig at kapasiteten på land har nøyaktig samme kapasitet som havvindparken, ettersom det alltid vil være elektriske tap i systemet. I tillegg tillater Statnett maksimalt 1,4 GW innmating per enkelt tilknytningspunkt. For ethvert spenningsnivå, inkludert 420 kV, finnes det ulike linjetyper som kan velges avhengig av hvor mye effekt som skal overføres (MW eller GW). Derfor vil tilknytningen til nettet ikke være overdimensjonert ved bruk av 420 kV luftledning.

Konsekvensutredning

Hva er en konsekvensutredning?

En konsekvensutredning er en viktig del av søknadsprosessen for store prosjekter som havvind. Den tar for seg hvilke miljømessige, sosiale og økonomiske konsekvenser som skal vurderes, for eksempel effekter på dyreliv, fiskeri og lokalsamfunn. I oktober 2024 publiserte NVE utredningsprogrammet for Sørlige Nordsjø II. Konsekvensutredningen vil bli ledet av Ventyr og sendt på høring, slik at myndigheter, organisasjoner og lokalbefolkning kan komme med tilbakemeldinger. Målet er å sikre åpenhet, tidlig medvirkning og et godt beslutningsgrunnlag for en bærekraftig utvikling. Utredningen er lovpålagt etter energiloven og havenergiloven.

Hvorfor er det to konsekvensutredningsprogrammer?

Det er to egne konsekvensutredningsprogrammer – ett for vindanlegget til havs og ett for nettilknytningen  på land. Ventyr må gjennomføre begge for å vurdere hvordan Sørlige Nordsjø II kan påvirke natur, miljø og lokalsamfunn.

Når vet vi hvordan prosjektet påvirker dyreliv, natur, landbruk og andre forhold?

Påvirkning på dyreliv, natur, landbruk og andre forhold vil være en viktig del av konsekvensutredningen. Prosjektet vil gjennomføre grundige undersøkelser gjennom 2025 og delvis inn i 2026. Her finner du mer informasjon om hvilke studier som skal gjennomføres. I påvente av resultatene av disse undersøkelsene, vil ikke Ventyr kunne gi noen vesentlig ny informasjon om påvirkningen av prosjektet.

Hvordan vil prosjektet håndtere støy og visuelle påvirkninger?

Temaene «støy» og «visuell påvirkning» er også en del av konsekvensutredningen. Ved behov vil prosjektet foreslå avbøtende tiltak.

Er det gjort havbunnsundersøkelser for alle opprinnelige rutevalg?

Ja, det er gjennomført havbunnsundersøkelser for hovedtraseen fra havvindparken og for de foreslåtte rutene mot land – én mot Fedafjorden og én mot Listahalvøya. Disse undersøkelsene har vurdert både tekniske og miljømessige forhold, blant annet med bruk av sidesøkende sonar, ekkolodd, undervannsrobot (ROV) og prøvetaking. Undersøkelsene er utført med store, spesialbygde fartøy. Siden disse skipene har begrenset tilgang nær land, gjenstår det å undersøke noen kystnære områder. Disse undersøkelsene er planlagt gjennomført høsten 2025.

For grunneiere

Hva er Ventyrs tilnærming til kontakt med grunneiere?

Ventyr ønsker å finne løsninger som i minst mulig grad påvirker natur, dyreliv, grunneiere og andre berørte. Derfor vil vi bruke kunnskapen fra konsekvensutredningen til å planlegge traseer og plassering av omformerstasjonen.

I noen tilfeller vil det likevel være behov for å inngå avtaler med grunneiere for å få tilgang til arealer til kraftledninger, kabler eller omformerstasjonen.

Ventyr går derfor i tidlig dialog med grunneiere og rettighetshavere for å finne gode løsninger som ivaretar interessene til alle parter. Basert på vår erfaring fra tidligere prosjekter, er vi trygge på at vi også her vil oppnå gode resultater gjennom åpen dialog og tett samarbeid.

Hvem kan jeg snakke med?

For å få til et godt prosjekt er det viktig med innspill fra grunneiere og andre berørte parter. Derfor vil Ventyr gå i tidlig og direkte dialog med alle berørte grunneiere og rettighetshavere.

Vi oppfordrer deg også til å sende tilbakemeldinger og spørsmål til: ku.ventyr@parkwind.eu.

Dersom du ønsker å snakke med noen direkte, er du velkommen til å ta kontakt med følgende: